Særemne skal også analysere hovedpersonen og se hvordan

 

Særemne 2018

 

 

Innledning

We Will Write a Custom Essay Specifically
For You For Only $13.90/page!


order now

I denne fordypningsoppgaven skal jeg ta for meg boken
Hodejegeren som er skrevet av Jo Nesbø. Jo Nesbø er en norsk forfatter som har
både nasjonal og internasjonal suksess med de spennende krim bøkene hans.

Hodejegerne bryter Nesbøs rekke med Harry Hole bøker, men som det aller meste
av det Jo Nesbø skriver ble dette også en braksuksess ikke bare her i Norge,
men rundt om i hele verden. Boken har blitt filmatisert av manusforfatteren
Lars Gudmestad og filmen vil også inngå i fordypningsoppgaven min.  

Problemstillingen min går ut på å analysere hvordan Lars Gudmestad har adaptert
boken. Jeg vil gjøre greie for adapsjonen og sammenlikne boken med filmen. Jeg
skal også analysere hovedpersonen og se hvordan han utvikler seg. Har han den
samme utviklingen i filmen?

 

Tema

Temaet i boken vil jeg si i første omgang er det å fremstå
som noen man egentlig ikke er. Og hvordan frykten for å miste noe man
verdsetter høyt tar så stor overhånd at man ender opp med å ty til dristige
metoder for å løse problemet sitt.

 

Boken handler om Roger Brown på sine 168cm høyt har han klart
å kapre en vakker kone og er faktisk den skarpeste kniven i skuffen. Etter hans
egen mening må han kompensere svært mye i og med at han er en liten mann.

Derfor bruker han alt for mye penger på ting som de aller fleste kvinner bare
kunne drømme om og folder hendene i en bønn om at hans største frykt ikke skal
bli sann, at  Oslos peneste kvinne skal
finne seg en høyere mann. Han er som sagt en ganske så intelligent type, som
har et sterkt nettverk med kontakter. 
Problemet her er at han bruker all den kunnskapen sin på feil måte. På
fritiden driver han med kunsttyveri, han bryter seg inn i store hus og stjeler
svært dyrebare malerier.  Dette ser han på
som en nødvendighet fordi han må kunne betale alle utgiftene hans vakre kone
Diana påfører ham. Temaet slik jeg forstår det er det å ikke ha nok tro på seg
selv. Selv om jeg ville sagt at Roger Brown er en sjarmør som er ganske
selvsikker av seg, så har han fått det for seg at han ikke er i nærheten av god
nok for Diana.

 

I Roger Brown sine øyne holder det ikke å  være den 168cm mannen hennes. Derfor
kompenserer han ved å “tilfredsstille” Diana ved å kjøpe ting hans økonomi ikke
strekker seg til. Som for eksempel dyre diamantøredobber eller en vakker villa
i Oslo sitt fineste strøk. Det er også mulig at han føler en trang til å bevise
for alle andre at han er mer suksessfull enn det han egentlig er. Boken tar
også for seg hvordan man plutselig kan rote seg borti uventet trøbbel og
hvordan det som oftest blir verre jo lengre du strekker det.

 

Felles
hendelsesforløp

I hodejegerne følger vi ikke lenger Harry Hole. Vi følger
derimot Roger Brown. Roger Brown er en hodejeger, han lever altså av å jakte på
de riktige hodene til de riktige jobbene. Han er heler ikke bare hvilken som
helst hodejeger. Han er hodejegeren. Den beste av sitt slag, Roger Brown er en
elegant og smart mann som er respektert. Det er ingenting som skjer uten at
Roger Brown vet om det og han virker som en mann som har stålkontroll på
livet.  RB bor på Oslos beste vestkant og
er på toppen av alt sammen med den vakre gallerieieren Diana Strom-Eliassen.  Vår kjære RB er ikke akkurat den mest ærlige
ektemannen i verden og skjuler mye fra den vakre Diana. Det luksuslivet RB og
Diana lever tærer svært mye på RB sin lommebok og det har ført til at han har
måttet ty til å finne andre inntektskilder enn 
hodejegerbransjen. Disse inntektskilden kan man vel heller ikke akkurat
kalle lovlige. Diana som er Galleri sjef koster ikke bare RB penger i
Bogstadveien men også på jobbfonten galleriet hennes sluker penger. Men så
smart som RB bruker han dette til sin fordel og bruker jobben til Diana som en
inngangsbillett hos de fine og fjonge på vestkanten. Han intervjuer de
potensielle ofrene sine, under intervjuene kartlegger han deres personlige
vaner, kunsten deres og de generelle interessene. Etter RB har holdt et slik
intervju inviterer han til et nytt intervju hvor han ikke er der selv.

Istedenfor å møte opp på det andre intervjuet så er heller han og hans kollega
Ove Kjikerud hjemme hos “kundene” og stjeler all den verdifulle kunsten han
allerede visste de eide. Kollegaen hans Ove hadde han tidligere skaffet en jobb
i et sikkerhetsfirma så Ove har ansvaret for potensielle alarmer og lignende
mens RB snapper med seg så mye kunst han klarer. I bunn og grunn det perfekte
kuppet. Senere møter RB en mann ved navn Clas Greve som blir presentert til ham
av sin kone Diana. Det viste seg at Clas var den perfekte mannen for en jobben
i Pathfinder som RB akkurat hadde blitt ansatt av for å finne riktig person. Og
ikke bare det, han hadde til og med et maleri verdt flere millioner i sitt eie.

Dette passer RB perfekt fordi nå får han kvittet seg med alle økonomiske
problemer samtidig som han får gjennomført en jobb med glans. Når dagen har
kommet for innbruddet skjer det knirkefritt, men med kroppen full av adrenalin
og humør i skyene ringer han sin kone for å fortelle at han er klar for barn
ender han opp med å høre klangen av Dianas telefon i leiligheten han selv er i.

Diana er altså i Clas Greves leilighet.

Greve endte da fort ikke som en kandidat for jobben hos
pathfinder og prøver å kidnappe Roger. Dette går jo da ikke helt som det skal
og det er den stakkars kollegaen til RB Ove Kjikerud som får smake på Roger sin
medisin. Ove ender da opp helt dopet ned og svever mellom liv og død.  Når han kommer til sansene igjen lener Ove
veldig sterkt mot å blande politiet, men Roger hadde helt andre planer og ville
helst bare banke en kule inn mellom øynene til kollegaen sin. Deretter starter
Clas Greve sin jakt på Roger. Uansett hvor Roger gjemmer seg og flykter til
klarer Clas Greve å finne ham gang på gang via knøttsmå GPS-sendere som Lotte
den tidligere elskeren som jobber for Greve har plassert i håret til Roger
Etter mye frem og tilbake konfronterer endelig Roger Greve i Ove sitt gamle
hjem som er fylt med videokameraer. Her ligger også liket til Roger sin gamle
partner Ove. Diana som er Greves elsker og Roger sin kone bytter ut
ammunisjonen i Clas Greve sitt våpen med blanke skudd. Og når konfrontasjonen
faktisk ta sted viser kameraene klart at Greve skyter 2 skudd først og at Roger
bare handler i selvforsvar. Og siden Oves lik ligger rett vedsiden av Roger
hopper politiet rett til den konklusjonen om at Roger bare handlet i
selvforsvar og at alt kunne skylder på Clas Greve. Av den grunn går Roger Brown
videre som et offer og en fri mann for denne gang.

 

Adaptsjonen

Handlingen i filmen og boken er selvfølgelig ganske like, Lars
Gudmestad gjorde det riktige valget å ikke ødelegge historien i filmen ved å
tilføye en hel del unødvendige scener og replikker i filmen som ikke er en del
av boken. Jeg la med en gang merke til i filmen at de hadde kuttet ut starten
av boken. I boken starter nemlig hele historien med en in medias res situasjon
hvor RB sitter i en bil og blir truffet av et annet kjørende vogntog. Grunnen
til at jeg la merke til at dette ikke ble vist i filmen var fordi dette kommer
Jo Nesbø tilbake til senere i boken. Men en så kort scene på starten av filmen
ville mest sannsynligvis heller forvirret publikum jeg vil tro at det er derfor
Gudmestad bestemte seg for å utelate denne hendelsen fra manuset.  Filmen starter istedenfor med en rolig
introduksjon av Roger Brown og omstendighetene rundt han.

 

Noe jeg synes Jo Nesbø gjør så bra når han skriver er det at
han får leserne til å ikke kunne legge fra seg boken uten å vite hva som står
på neste side. Og heller ikke etter neste side har man lyst særlig lyst til å
legge ned boken. Dette er en genistrek fra Nesbø sin side. Som leser av boken
møter man en vellykket mann som Roger og det er liten sannsynlighet at man får
mye sympati for han og man kan da miste litt interessen for å lese veldig mye
mer. Og hvis jeg kan bruke Harry Hole som et eksempel er jo dette det stikk
motsatte av hverandre, Harry er en stakkarslig fyr med alkoholproblemer som det
er enkelt å føle med. Dette er noe Jo Nesbø bryter helt fra i hodejegerne hvor
vi heller få se et fall fra topp i motsetning  til en kamp fra bunn.

 

I boken får vii et glimt av Rogers oppvekst og hvordan
forholdet til hans voldelige far. Rogers far var ikke akkurat typen man ringer
for en øl og han slo og rakket ned på Roger gjennom oppveksten hans. Han har
også fått en arvelig sykdom av sin far og dette kan være grunnen til at Roger
ikke har lyst til å få barn med Diana. Denne informasjonen går man glipp av i
filmen, noe jeg syntes var veldig synd med tanke på at dette har vært med på å
forme Roger inn til den mannen han er i dag og det gir et litt annet inntrykk
på Roger. Måten vi ser Roger på i filmen er ikke veldig annerledes enn det det
er i boken, men jeg fikk mer inntrykk av at Roger var en egoistisk tulling i
filmen enn det jeg fikk av boken. Og jeg skal ikke si at han ikke er en
egoistisk tulling i boken og, men i motsetning til filmen fikk man på en måte
en forklaring på det. Når det gjelder forholdet mellom Diana og Roger i filmen
og i boken ble jeg også litt skuffet. Vi fikk ingen oppklaring på hvorfor han
ikke vil ha barn og det var enkelt ting som ikke samsvarte helt med boken. Som
for eksempel Rogers sjalusi ovenfor Claus og Diana. I boken fikk vi avsnitter
med Rogers tanker og jeg opplevde hele væremåten hans mye mer intens enn det
den gjorde i filmen. Jeg manglet også dette hatet Roger har ovenfor Diana i
boken, jeg opplevde knapt dette i filmatiseringen. Noe jeg derimot syntes var
en spennende og lur ting Gudmestad gjorde i manuset var når Clas Greve krasjer
vogntoget inn i politibilen der Roger og to tvillinger sitter. Roger overlever
jo selvfølgelig dette men for å skape litt ekstra spenning i scenen har
Gudmestad lagt til at Greve kommer ned til åstedet hvor Roger sitter opp ned i
bilen og skal forsikre seg om at han faktisk er død. Det er noen veldige
intense sekunder når Greve kommer bort for å inspisere det såkalte liket til
Roger. Dette skjer jo da ikke i boken da Nesbø bruker heller sansene til Roger
for beskrive hva som skjer i øyeblikkene etter kollisjonen. Jeg vil si at
Gudmestad gjorde et veldig bra valg når han bestemte seg for å legge til at
Greve skulle komme bort og inspisere “liket” til Roger og denne scenen hadde nå
uten tvil blitt ganske så kjedelig siden den er regnet for at det skal foregå i
Roger sin hørsel og ikke syn. Så manusforfatter gjorde enkelte genistreker han
også og det kan ikke være enkelt å filmatisere enkelte skildringer som Jo Nesbø
gjør. Det at de bestemte seg for å vise det visuelt er rett og slett bare bra
og scenen ble minst like bra som den er i boken.

 

Det eneste som går rundt i hodet på Roger når han kommer seg
hjemover er at han skal hevne seg på Diana. Her kommer jeg tilbake til dette
hatet som Roger skal ha følt ovenfor Diana. Når jeg leste boken var det ikke
vanskelig å skjønne at dette var et faktum og jeg forventet egentlig at han
skulle rette løpet mot pannen også. Det jeg synes Nesbø gjør fantastisk bra her
er at han får vi leserne til å tro at Roger har drept kona si. Men han gir oss
det aldri svart på hvitt så han lar oss leve i den forestillingen. For min del
begynte jeg å tvile på om Diana  i det
hele tatt var død.  Men så finner vi ut
av at Lotte egentlig var den store svikeren og det ender opp med at Lotte får
ett skudd i hodet.  Det at Jo Nesbø ga
oss denne falske forestillingen av  drap
var en av mine favoritt deler i hele boken. 
Men igjen så fikk jeg ikke den samme følelsen av filmen. Der ga de meg
ikke en falsk forestilling om noen ting egentlig, noe som gjorde at jeg ble
veldig skuffet og det var en av filmens store mangler etter min mening.

 

Som i alle bøker som blir til filmer mangler enkelte ting som
manusforfatterne bestemte seg for å utelate. Men det er ofte man kunne ønske de
ikke gjorde dette og at de heller fant en løsning på det. Hvert fall når det
gjelder denne filmen. Som for eksempel angående Lotte, både i bok og i film får
vi man i bunn og grunn det samme inntrykket av henne en beskjeden jente som
ikke gjør all verdens ut av seg. Men igjen blir ikke bakgrunnen hennes tydelig
nok fremstilt i filmatiseringen. I filmen får vi rett og slett bare vite at
Clas Greve bare kjenner Lotte og at hennes oppgave var å føre Roger til
Greve.  Tidligere i livet hadde Clas vært
elitesoldat og var ekspert på å hente ut informasjon fra mål med en mer
smertefull metode enn de fleste. Siste målet han hentet informasjon ut fra
hadde en kjæreste som greve bestemte seg for å ta med tilbake til Nederland, og
denne kjæresten var da Lotte. Man får vite litt ut i boken at dette var Lotte
og jeg vil si dette forklarte en god del av hennes væremåte. Og dette får vi
ikke vite noe om i filmen. Måten Lotte døde på ble også fremstilt på ulike måte
i boken og filmen. Men jeg må si at Gudmestad fikset dette på en veldig god
måte. Det finnes mange flere småforskjeller i filmen, som for eksempel bilen
som Roger skal kjøre. I boken så kjører han en liten men ganske så fin Volvo
S60 men i filmen kjører han en enda finere og mer fancy Lexus. Det som jeg
syntes var litt rart er det at det egentlig skal være Greve som kjører denne
fine lexusen.  Jeg vet ikke hvorfor
Gudmestad bestemte seg for å ender dette, men jeg vil tro at det har noe med at
han ville at Roger skulle fremstå mer vellykket enn slik vi oppfatter han i
boken. Jeg kan jo også nevne det at villaen han bor i ikke er dette nyoppførte
moderne funkis huset i filmen, men heller en gammel villa fra 1930-tallet.

 

Etter som boken blir tynnere merker man en ganske så tydelig endring
i hvordan Roger blir fremstilt på av Nesbø. Mot slutten er han ikke lenger en
suksessfull headhunter med den peneste konen vest for akerselven. Han er
derimot en mann som bare kjemper for å våkne med livet i behold den neste
dagen. Hans største frykt er gått i oppfyllelse og Diana har funnet en høyere
og mer suksessfull mann enn han og Roger er plutselig den mannen som møter
motstand fra absolutt alle kanter.  I
filmen ville jeg sagt at  han fremstilles
på den måten Nesbø ville at han skulle, Axel Hennie gjør en fantastisk jobb og
man må nesten gi det til manusforfatter for å ha klart å fremstille det på en
veldig lik måte. Gudmestad har vært veldig flink med adaptsjonen av  Roger og Clas med tanke på at de i bunn og
grunn er  samme person. Utover det jeg
har nevnt kan jeg ikke komme på noen flere forskjeller fra bok til film.

 

Konklusjon

Gudmestad har gjort en solid jobb når det gjelder adaptsjonen
av Hodejegerne: Den var ikke alt for skuffende selv om jeg aldri har vært fan
av å lese bøker før jeg ser filmer, men Gudmestad beholdt det viktigste og jeg
var alt i alt veldig fornøyd med hvordan han utførte det. Det jeg nevnte som
Gudmestad ikke tok med ble nok utelatt for en grunn og skulle han tatt med hele
boken ville det nok blitt en ganske så kjedelig kino tur. Filmen er svært
omfattende og den har med det viktigste , Roger og Clas. 

x

Hi!
I'm Freda!

Would you like to get a custom essay? How about receiving a customized one?

Check it out